Thymosin alfa-1: Hva sier forskningen om dette immunpeptidet?

Av Norpeptiders Science TeamPublisert Sist oppdatert 6 min lesetid

Thymosin alfa-1 er et peptid på 28 aminosyrer som først ble isolert fra thymus. Det er blant de få peptidene i immunforskning som har vært i klinisk bruk i flere land, og det har gitt blandede, men interessante resultater i studier på infeksjon og kreft. Den største studien hittil, på sepsis, fant imidlertid ingen effekt på dødelighet. Her gjennomgår vi hva som er kjent.

Kort oppsummert

  • Type: N-terminalt acetylert peptid, 28 aminosyrer (virkestoffnavn tymalfasin, handelsnavn Zadaxin)
  • Mekanisme: virker via toll-like-reseptorer (blant annet TLR-9) på dendrittiske celler og modulerer T-celler
  • Godkjent: i over 35 land, særlig i Asia, for blant annet hepatitt B og C; ikke godkjent i USA
  • Sepsis: en liten studie (ETASS 2013) antydet lavere dødelighet, men den store TESTS-studien (2025, 1 106 pasienter) fant ingen forskjell

Hva er thymosin alfa-1?

Thymosin alfa-1 (Tα1) ble beskrevet av Allan Goldstein og kolleger på 1970-tallet, som en av flere aktive komponenter i en blanding av thymusfraksjoner kalt «thymosin fraksjon 5». Peptidet har 28 aminosyrer og et acetylert N-terminalt, og det syntetiske stoffet er identisk med det naturlige. Det dannes ved spalting av et større forløperprotein, protymosin alfa, som finnes i mange celletyper. Thymus er sentral for T-cellemodning, og thymus-peptider har derfor vært tema i immunforskning i flere tiår.

Virkningsmekanisme

Romani et al. (Blood 2004) viste at Tα1 aktiverer dendrittiske celler via toll-like-reseptorer og signalveien MyD88, og at dette ga sterkere Th1-respons mot soppinfeksjon i mus. Senere arbeid fra samme gruppe pekte særlig på TLR-9. Effekten er økt produksjon av cytokiner som IL-12, IL-2 og interferon-gamma, økt T-celleaktivering og modning av dendrittiske celler. Studier har også vist effekter på regulatoriske T-celler og betennelsesdempende signaler.

Resultatet beskrives derfor som immunmodulering – i stedet for ren stimulering – ettersom effektene ser ut til å variere med immunstatus. Hos personer med svekket immunforsvar kan Tα1 forsterke responsen, mens det ved kraftig betennelse er foreslått at det kan bidra til å balansere den. Denne doble rollen er en hypotese som ikke er fullt dokumentert hos mennesker.

Thymus og immunaldring

Interessen for thymus-peptider henger sammen med at thymus skrumper med alderen. Etter puberteten erstattes stadig mer av kjertelvevet med fett, og produksjonen av nye, naive T-celler avtar. Hos eldre er immunforsvaret i større grad basert på eldre hukommelsesceller, og responsen på nye infeksjoner og vaksiner blir svakere. Dette kalles immunosenescens. Det har ført til hypotesen om at tilførsel av thymus-peptider som Tα1 kan bidra til å styrke immunresponsen hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar. Hypotesen er biologisk plausibel, men det er ikke vist at tilførsel av Tα1 reverserer immunaldring. Les mer om aldringsforskning i peptider og anti-aldring og Epitalon og telomerer.

Godkjenning og klinisk bruk

Tymalfasin (Zadaxin) er ifølge oversikten til Goldstein og Goldstein (2009) godkjent i over 35 land, hovedsakelig i Asia, Latin-Amerika og Midtøsten, for behandling av kronisk hepatitt B og C og som immunforsterker. Kina er det største markedet, og der har legemidlet vært brukt siden 1990-tallet. I USA er det ikke godkjent, og det har ikke vært gjennom sentral godkjenning i EU. Dokumentasjonsgrunnlaget for godkjenningene varierer mellom land.

At et legemiddel er godkjent i mange land, sier derfor ikke automatisk noe om styrken i dokumentasjonen. Mange av godkjenningene kom på 1990-tallet, basert på studier som var mindre og kortere enn det som kreves i dag, og flere av indikasjonene har senere fått bedre behandlingsalternativer. For hepatitt B finnes det i dag effektive antivirale tabletter, og internasjonale retningslinjer bygger på disse, ikke på immunmodulerende peptider.

Hva viser studiene?

OmrådeFunn
Hepatitt B/CForbedret virologisk respons som tillegg til interferon i noen studier; ikke samme effekt i alle
Sepsis, ETASS (2013)361 pasienter, enkeltblindet: 28-dagers dødelighet 26,0 % mot 35,0 %; grensesignifikant (p = 0,062 i hovedanalysen)
Sepsis, TESTS (2025)1 106 pasienter, dobbeltblindet, placebokontrollert: 23,4 % mot 24,1 % dødelighet etter 28 dager – ingen klar effekt
KreftSmå studier som tillegg til kjemoterapi eller immunterapi, med blandede resultater
Vaksinerespons hos eldreForbedret respons på influensavaksine i noen studier

Resultatene er heterogene, og mange studier er små, åpne eller gjennomført i enkeltland.

Sepsisstudiene: et lærerikt eksempel

Sepsisforskningen på Tα1 illustrerer godt hvorfor små positive studier må bekreftes. ETASS-studien (Wu et al., Critical Care 2013) inkluderte 361 pasienter med alvorlig sepsis ved kinesiske sykehus. Dødeligheten etter 28 dager var 26,0 % med Tα1 og 35,0 % i kontrollgruppen, men forskjellen var bare grensesignifikant, studien var enkeltblindet uten placebo, og en ledsagende kommentar påpekte at den var for liten til å gi sikre svar. Senere metaanalyser av små studier antydet også en gunstig effekt.

TESTS-studien (Wu et al., BMJ 2025) ble designet for å gi et klarere svar: 1 106 voksne med sepsis ved 22 sentre i Kina fikk Tα1 eller placebo dobbeltblindet. Dødeligheten etter 28 dager var 23,4 % med Tα1 og 24,1 % med placebo, uten statistisk signifikant forskjell. Forfatterne konkluderte med at det ikke var klare holdepunkter for at Tα1 reduserer dødelighet ved sepsis. Undergruppeanalyser antydet mulig nytte hos eldre og hos personer med diabetes, men slike funn regnes som hypotesegenererende. Les om hvordan man tolker slike studier i hvordan lese en peptidstudie.

Hepatitt, kreft og vaksiner

Den opprinnelige kliniske bruken av Tα1 var kronisk hepatitt B. Her ble peptidet testet både alene og sammen med interferon, og senere sammen med antivirale midler. Noen studier fant bedre virologisk respons, særlig ved kombinasjonsbehandling, mens andre ikke fant forskjell. I dag er hepatitt B i stor grad behandlet med effektive antivirale tabletter, og Tα1 har fått en mindre sentral rolle i mange land.

I kreftforskning har Tα1 vært testet som tillegg til kjemoterapi, strålebehandling og immunterapi, blant annet ved føflekkreft, lungekreft og leverkreft. Begrunnelsen er at peptidet kan motvirke immunsvekkelse forårsaket av behandlingen og styrke immunresponsen mot svulsten. Studiene har gjennomgående vært små eller åpne, og ingen har gitt et klart gjennombrudd. Tilsvarende har studier av vaksinerespons, blant annet influensavaksine hos eldre og hos personer i dialyse, vist økt antistoffrespons i noen grupper, men det er uklart om dette gir færre infeksjoner. Under covid-19-pandemien ble Tα1 også brukt og studert i Kina, men resultatene fra observasjonsstudier var motstridende.

Hva betyr dette for forskere?

For forskere er Tα1 et godt eksempel på hvor viktig studiedesign er. Peptidet har vært i klinisk bruk i flere tiår, men de fleste studiene var små og åpne, og den første store placebokontrollerte studien på sepsis fant ingen effekt. Ved nye studier bør man definere immunstatus hos deltakerne på forhånd, bruke placebo og blinding, velge harde endepunkter, og forhåndsregistrere undergruppeanalyser. Biomarkører som T-celletall og cytokiner er nyttige for å forstå mekanismen, men kan ikke erstatte kliniske utfall. Les også peptider i kroppen for bakgrunn om signalpeptider.

Sikkerhet

Tα1 regnes generelt som godt tolerert i studiene, med milde reaksjoner på injeksjonsstedet som hyppigste bivirkning. I TESTS-studien var alvorlige bivirkninger ikke hyppigere enn med placebo. Fordi peptidet påvirker immunsystemet, er det en teoretisk risiko ved autoimmune tilstander, ved organtransplantasjon og ved bruk sammen med immunsuppresjon.

Tymosiner: en familie med ulike medlemmer

Navnet «tymosin» kan være forvirrende. Det ble brukt om en rekke peptider fra thymusfraksjoner, men de er ikke beslektet i funksjon. Tymosin alfa-1 er et immunpeptid, mens tymosin beta-4 er et aktinbindende protein som finnes i nesten alle celler og studeres for vevsreparasjon. De har ulik struktur, ulike reseptorer og ulik forskningsstatus.

EgenskapTymosin alfa-1Tymosin beta-4
Lengde28 aminosyrer43 aminosyrer
HovedfunksjonImmunmoduleringAktinbinding, celle-migrasjon
Klinisk statusGodkjent i over 35 land (ikke USA)Ikke godkjent; fase 2/3-studier
ForskningsfokusInfeksjon, sepsis, kreft, vaksinerSårheling, hornhinne, hjerte

Les mer i TB-500 og thymosin beta-4.

Vanlige misforståelser

  • «Tα1 er godkjent, derfor er effekten bevist.» Godkjenningene gjelder bestemte indikasjoner i bestemte land, og dokumentasjonen varierer.
  • «Det styrker immunforsvaret hos alle.» Effekten ser ut til å avhenge av immunstatus, og hos friske er nytten ikke dokumentert.
  • «Det virker mot sepsis.» Den største og best gjennomførte studien fant ingen effekt på dødelighet.

Hva gjenstår?

  • Store, blindede studier med harde endepunkter for andre indikasjoner enn sepsis.
  • Avklaring av hvem som eventuelt har nytte av behandling (immunstatus, alder, sykdomsstadium).
  • Bedre forståelse av mekanismen hos mennesker, ikke bare i celle- og dyremodeller.

Les også om andre immunrelaterte peptider i LL-37 og antimikrobielle peptider.

Ofte stilte spørsmål

Hva er thymosin alfa-1?

Et peptid på 28 aminosyrer som først ble isolert fra thymus og som modulerer immunsystemet via toll-like-reseptorer.

Er thymosin alfa-1 godkjent?

Det er godkjent i over 35 land, særlig i Asia, for blant annet hepatitt B. Det er ikke godkjent i USA.

Hva er forskjellen på thymosin alfa-1 og beta-4?

De er ulike peptider med ulike funksjoner: alfa-1 modulerer immunsystemet, beta-4 binder aktin og påvirker vevsreparasjon.

Virker det mot sepsis?

Den lille ETASS-studien fra 2013 antydet lavere dødelighet, men den store, placebokontrollerte TESTS-studien fra 2025 med 1 106 pasienter fant ingen klar effekt.

Hvordan virker thymosin alfa-1?

Det aktiverer dendrittiske celler via toll-like-reseptorer, blant annet TLR-9, og påvirker T-celler og cytokinproduksjon.

Er det trygt?

I studiene har det vært godt tolerert, men langtidsdata og data hos spesielle grupper, som personer med autoimmun sykdom, er begrenset.

Er dette medisinsk rådgivning?

Nei. Artikkelen oppsummerer forskning og er ikke medisinsk rådgivning.

Kilder og videre lesning

  1. Goldstein AL, Goldstein AL. From lab to bedside: emerging clinical applications of thymosin α1. Expert Opin Biol Ther 2009;9:593–608.
  2. Wu J. et al. The efficacy of thymosin alpha 1 for severe sepsis (ETASS): a multicenter, single-blind, randomized and controlled trial. Crit Care 2013;17:R8.
  3. Wu J. et al. The efficacy and safety of thymosin α1 for sepsis (TESTS): multicentre, double blinded, randomised, placebo controlled, phase 3 trial. BMJ 2025;388:e082583.
  4. Romani L. et al. Thymosin α1 activates dendritic cells for antifungal Th1 resistance through toll-like receptor signaling. Blood 2004;103:4232–4239.

Relaterte guider