Melanotan 2: Hva sier forskningen – og hva er risikoen?

Melanotan 2 (MT-II) er et syntetisk peptid som etterligner det kroppsegne hormonet α-MSH. Det ble utviklet ved University of Arizona på 1980- og 1990-tallet i forskning på pigmentering og solbeskyttelse, og har siden blitt studert i flere sammenhenger. Peptidet er likevel ikke godkjent som legemiddel noe sted, og myndigheter i flere land, også i Norden, har advart mot ukontrollert bruk. Denne guiden gir en nøktern oversikt over forskningen, beslektede stoffer, bivirkninger og risiko.

Hva er Melanotan 2?

α-MSH er et naturlig peptidhormon som stimulerer melanocyttene i huden til å lage melanin, pigmentet som gir brunfarge og beskytter mot UV-stråling. Naturlig α-MSH består av 13 aminosyrer og brytes raskt ned. Forskere ved University of Arizona (bl.a. Hruby, Hadley og Dorr) laget derfor syntetiske, mer stabile analoger. Den første, Melanotan 1 (afamelanotid), er en lineær analog av hele hormonet. Melanotan 2 er en kortere, syklisk variant på sju aminosyrer, der en ringstruktur gjør molekylet mer motstandsdyktig mot nedbrytning og mer potent.

Ifølge en historisk gjennomgang fra samme forskningsmiljø (Hadley og Dorr, Peptides 2006) ble MT-I videreutviklet med tanke på pigmentering, mens MT-II etter hvert ble studert mer for seksuell funksjon – et spor som senere førte til bremelanotid.

Melanokortinsystemet

MT-II binder til flere reseptorer, og det er forklaringen på at virkningen går langt utover huden:

• MC1R: hudens pigmentreseptor – øker produksjonen av eumelanin, det brunsvarte pigmentet
• MC3R og MC4R: uttrykkes i hjernen og er knyttet til appetitt, energibalanse og seksuell funksjon
• MC5R: uttrykkes i bl.a. eksokrine kjertler

MC2R, reseptoren for stresshormonet ACTH i binyrene, aktiveres i liten grad. Siden stoffet ellers ikke er selektivt, følger både ønskede og uønskede effekter av samme mekanisme. Det er grunnen til at forskningen på feltet i stor grad har gått mot mer selektive molekyler, som afamelanotid for MC1R og setmelanotid for MC4R. Selektivitet gjør det mulig å skille effektene fra hverandre og gjør det enklere å vurdere nytte opp mot risiko i en bestemt sammenheng. For hvordan peptidhormoner virker generelt, se peptider i kroppen.

Beslektede stoffer: afamelanotid og bremelanotid

Det er viktig å ikke blande disse sammen. Afamelanotid er godkjent som implantat for en sjelden, arvelig lysoverfølsomhetssykdom (erytropoietisk protoporfyri), basert på randomiserte studier (Langendonk et al., NEJM 2015). Bremelanotid (Vyleesi) er godkjent av FDA for én spesifikk indikasjon hos kvinner før overgangsalderen. Ingen av disse godkjenningene gjelder MT-II. Les mer i PT-141 (bremelanotid).

Hva viser de kliniske studiene?

De kliniske dataene på MT-II er små og gamle. Dorr et al. (Life Sciences 1996) gjennomførte en pilotstudie i et lite antall friske menn, der MT-II ga økt pigmentering, særlig i ansiktet og på overkroppen, etter få injeksjoner. Blant bivirkningene som ble beskrevet var kvalme og spontane ereksjoner. Wessells et al. (Urology 2000) undersøkte effekten på ereksjon hos menn med organisk erektil dysfunksjon i en liten placebokontrollert studie, og fant økt ereksjonsrespons – men utviklingen av MT-II som legemiddel ble ikke videreført, og forskningen gikk over til bremelanotid.

Det finnes ingen store, randomiserte langtidsstudier av MT-II. Dette er viktig å vite: det er mye mer anekdotisk informasjon på nettet enn publisert, fagfellevurdert data. Se hvordan lese en peptidstudie for hvorfor små pilotstudier gir et svakt grunnlag.

Kjente bivirkninger og risiko

• Vanlige: kvalme, rødming, tretthet, redusert appetitt og spontane ereksjoner
• Hudforandringer: mørkere og nye føflekker. Cardones og Grichnik (Archives of Dermatology 2009) beskrev eruptive nevi etter α-MSH-analoger, og det finnes kasuistikker om endringer i eksisterende føflekker og enkelte om melanom, selv om årsakssammenheng ikke er bevist
• Andre kasuistikker: det er publisert enkeltrapporter om alvorligere hendelser etter ukontrollert bruk, men slike rapporter kan ikke brukes til å anslå hvor vanlige de er
• Produktkvalitet: utenfor legemiddelkontroll er kvalitet og renhet svært varierende – derfor er analysesertifikat viktig, se HPLC og analysesertifikat og kjøpe peptider i Norge

Legemiddelmyndigheter i flere europeiske land, blant annet Danmark, Irland og Storbritannia, har advart mot MT-II og «solbrunings-injeksjoner». I Norge har både legemiddelmyndighetene (i dag Direktoratet for medisinske produkter) og Tolletaten advart mot melanotan, som ikke er et godkjent legemiddel. Alle som forsker på stoffet bør følge dette tett og ha lav terskel for hudundersøkelse ved endringer i føflekker.

Pigmentering og UV: en vanlig misforståelse

En utbredt antakelse er at MT-II-indusert pigmentering gir samme beskyttelse som et naturlig brunfarge. Det er ikke dokumentert. Eumelanin gir en viss beskyttelse mot UV-skade, men graden av beskyttelse ved syntetisk stimulert pigmentering er ikke godt studert for MT-II, og stoffet gjør ikke solkrem eller annen beskyttelse overflødig. At pigmentcellene stimuleres, gjør det dessuten vanskeligere å følge med på føflekker, som er en av grunnene til at hudleger er skeptiske.

Afamelanotid er det eneste stoffet i gruppen med dokumentert effekt på lystoleranse, og da i en spesifikk pasientgruppe med kontrollert dosering og oppfølging. Det kan ikke overføres til MT-II.

Melanokortiner og appetitt

MC4R er en av de best studerte reseptorene i reguleringen av appetitt og energibalanse, og genetiske varianter i MC4R er en kjent årsak til arvelig fedme. Dette har gjort melanokortinsystemet til et forskningsmål i fedmeforskning, og et selektivt MC4R-legemiddel (setmelanotid) er godkjent for enkelte sjeldne genetiske fedmetilstander. Den reduserte appetitten som er rapportert ved MT-II, henger sannsynligvis sammen med denne mekanismen, men MT-II er ikke studert som vektreduserende middel i kontrollerte forsøk.

Hva mangler i forskningen?

Sammenlignet med de godkjente slektningene afamelanotid og bremelanotid er kunnskapsgrunnlaget for MT-II svært tynt. Det mangler blant annet:

• Randomiserte studier av en viss størrelse med pigmentering som hovedendepunkt
• Langtidsoppfølging av hud, inkludert systematisk kartlegging av føflekker før og etter eksponering
• Farmakokinetiske data som beskriver opptak, halveringstid og nedbrytning hos mennesker
• Data om interaksjoner med UV-eksponering, andre legemidler og underliggende hudsykdom

Fordi utviklingen av MT-II som legemiddel stoppet tidlig, er det lite sannsynlig at slike studier kommer fra legemiddelindustrien. Den publiserte kunnskapen vil derfor i overskuelig fremtid hovedsakelig bestå av de tidlige pilotstudiene, kasuistikker og indirekte kunnskap fra beslektede, mer selektive molekyler.

Tidslinje i forskning

I pilotstudien fra 1996 ble pigmentering observert i løpet av få dager til uker etter gjentatte injeksjoner, mens bivirkninger som kvalme og rødming kom innen timer etter administrasjon. Siden det ikke finnes etablerte langtidsprotokoller, kan ingen tidslinje anbefales utover det som er publisert.

Praktiske implikasjoner for forskere

For forskning på MT-II er det særlig viktig å dokumentere identitet og renhet per batch, fordi syntetiske sykliske peptider kan inneholde biprodukter fra syntesen. Oppbevar produktet kjølig og mørkt (se oppbevaringsguiden), og vær oppmerksom på at stoffet står på dopinglister i enkelte sammenhenger fordi det er en ikke-godkjent substans (se peptider og doping).

Pris og kombinasjoner

Melanotan 2 10 mg koster 1 000 kr, tilsvarende 100 kr per mg. Peptidet inngår i Glow Up Stack sammen med GHK-Cu og retatrutid. Se også GHK-Cu-guiden og prisguiden.

Ofte stilte spørsmål

Kilder og videre lesning

1. Dorr RT. et al. Evaluation of melanotan-II, a superpotent cyclic melanotropic peptide in a pilot phase-I clinical study. Life Sci 1996;58:1777–1784.
2. Wessells H. et al. Effect of an alpha-melanocyte stimulating hormone analogue on penile erection and sexual desire in men with organic erectile dysfunction. Urology 2000;56:641–646.
3. Hadley ME, Dorr RT. Melanocortin peptide therapeutics: historical milestones, clinical studies and commercialization. Peptides 2006;27:921–930.
4. Cardones AR, Grichnik JM. α-Melanocyte-stimulating hormone-induced eruptive nevi. Arch Dermatol 2009;145:441–444.
5. Langendonk JG. et al. Afamelanotide for Erythropoietic Protoporphyria. N Engl J Med 2015;373:48–59.
6. Lægemiddelstyrelsen (Danmark). Warning against the tanning product Melanotan.

Relaterte guider