Peptider og doping: Hva står på WADAs forbudsliste?

Mange av peptidene som omtales i forskning er forbudt for utøvere som er underlagt antidopingreglene, og flere av dem står fra september 2026 også på den norske, strafferettslige dopinglisten. Reglene er strenge, og ansvaret ligger hos den enkelte. Her gir vi en oversikt over hvordan WADAs liste er bygget opp, hvilke peptider som omfattes, og hva som gjelder i Norge.

Hvordan er listen bygget opp?

WADA (World Anti-Doping Agency) publiserer hvert år en forbudsliste som trer i kraft 1. januar. Gjeldende liste (2026) ble vedtatt i september 2025. Listen skiller mellom stoffer og metoder som er forbudt til enhver tid (både i og utenfor konkurranse), og stoffer som bare er forbudt i konkurranse. Stoffene er delt inn i kategorier fra S0 til S9, og i tillegg kommer forbudte metoder (M1–M3).

For peptider er særlig S0, S2 og S4 relevante. Alle tre gjelder til enhver tid – det finnes altså ingen «sesong» der disse stoffene er tillatt. Mange kategorier inneholder formuleringen «inkludert, men ikke begrenset til», og S2 omfatter i tillegg stoffer med lignende kjemisk struktur eller lignende biologisk effekt. Et peptid trenger derfor ikke være nevnt ved navn for å være forbudt. I Norge håndheves idrettens regler av Antidoping Norge.

S0: ikke-godkjente stoffer

Kategori S0 omfatter farmakologiske stoffer som ikke dekkes av andre deler av listen, og som ikke har godkjenning fra noen myndighet for terapeutisk bruk hos mennesker. Det gjelder for eksempel stoffer under preklinisk eller klinisk utvikling, stoffer som er trukket fra markedet, designerstoffer og stoffer som bare er godkjent til dyr. BPC-157 er nevnt ved navn i kategorien.

Kategorien fungerer som et sikkerhetsnett: nye, uregistrerte stoffer er forbudt fra første dag, uten at listen må oppdateres. Etter ordlyden kan det også omfatte andre forskningspeptider som ikke er godkjent som legemiddel noe sted, for eksempel stoffer som fortsatt er i kliniske studier. Stoffer i S0 er såkalte «specified substances», noe som kan få betydning for sanksjonen, men ikke for om bruken er et brudd.

S2: peptidhormoner og vekstfaktorer

Alle stoffer i S2 er såkalte «non-specified substances», som gir strengere utgangspunkt for sanksjoner. Se GH-sekretagoger forklart, sermorelin og tesamorelin, TB-500, IGF-1 og AOD-9604.

S4: hormon- og metabolske modulatorer

Kategori S4 omfatter blant annet stoffer som påvirker østrogen og myostatin, og under S4.4 metabolske modulatorer. Der står insuliner og insulinlignende stoffer, aktivatorer av enzymet AMPK – med det mitokondrielle peptidet MOTS-c nevnt ved navn – samt blant annet meldonium og trimetazidin. Se MOTS-c og mitokondrielle peptider.

Oversikt: vanlige forskningspeptider

Tabellen er en forenklet oversikt basert på 2026-listen. Den erstatter ikke den offisielle listen, som oppdateres hvert år.

Hva med GLP-1-peptider?

GLP-1-legemidler som semaglutid og tirzepatid står ikke på forbudslisten for 2026. De er derimot med i WADAs overvåkningsprogram, som brukes for å kartlegge bruksmønstre i idretten uten at bruken sanksjoneres. Semaglutid har ifølge flere kilder vært med i programmet siden 2024, og i 2026-programmet overvåkes markører for både semaglutid og tirzepatid, i og utenfor konkurranse. Stoffer i overvåkningsprogrammet kan senere bli flyttet til forbudslisten, så enhver utøver bør kontrollere gjeldende liste. Bakgrunn om stoffene finnes i GLP-1-peptider forklart.

Norge: den strafferettslige dopinglisten

I Norge finnes det i tillegg til idrettens regler en egen, strafferettslig dopingliste som gjelder alle – ikke bare utøvere. Listen er fastsatt i forskrift av 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler, med hjemmel i straffeloven § 234, og den forvaltes av Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Tilvirkning, innførsel, utførsel, oppbevaring og overdragelse av stoffer på listen rammes av straffeloven §§ 234 og 235, og legemiddelloven § 24 a forbyr erverv, besittelse og bruk uten lovlig adgang.

DMP sendte i juni 2026 på høring et forslag om å føre opp BPC-157, CJC-1295, ibutamoren, ipamorelin, TB-500, tesamorelin og sermorelin. Ifølge DMP ble stoffene oppført på listen med virkning fra 15. september 2026. Direktoratet begrunnet endringen med hensynet til folkehelsen, og opplyste at brudd kan straffes med bøter og i verste fall fengsel. DMP har også uttalt at injiserbare peptider uansett ikke lovlig kan importeres fra utlandet via post, uavhengig av om de står på dopinglisten.

Merkingen «kun for forskning» endrer ikke disse reglene. Spørsmål om hva som gjelder i det enkelte tilfelle, bør rettes til DMP. Se også kjøpe peptider i Norge.

Strict liability

Antidopingreglene bygger på prinsippet om «strict liability» (objektivt ansvar), fastsatt i artikkel 2.1 i WADA-koden: utøveren er selv ansvarlig for at forbudte stoffer ikke finnes i kroppen, uavhengig av om det skjedde med eller uten hensikt. Også bruk eller forsøk på bruk (artikkel 2.2) og besittelse (artikkel 2.6) kan være brudd. At et produkt var merket «kun for forskning», at det ble kjøpt som noe annet, eller at utøveren ikke kjente til innholdet, er ingen unnskyldning.

Utgangspunktet for sanksjonen ved forsettlige brudd er inntil fire års utestengelse, med lavere sanksjoner dersom utøveren kan vise at bruddet ikke var forsettlig. Dokumentert ingen skyld eller uaktsomhet kan i sjeldne tilfeller gi bortfall av sanksjon, men terskelen er høy.

Medisinsk fritak (TUE)

En utøver som trenger et forbudt legemiddel av medisinske grunner, kan søke om fritak på medisinsk grunnlag (TUE, therapeutic use exemption). Søknaden fylles ut sammen med lege og vurderes av en medisinsk komité. Ordningen gjelder behandling med godkjente legemidler for en dokumentert diagnose. For stoffer i S0, som per definisjon ikke er godkjent for bruk hos mennesker, er det i praksis ikke grunnlag for fritak.

Forurensning og feilmerking

Studier av produkter som markedsføres som kosttilskudd og «research chemicals» har gjentatte ganger funnet stoffer som ikke står på etiketten. En internasjonal studie fra Köln (Geyer m.fl., 2004) analyserte 634 kosttilskudd fra 13 land og fant udeklarerte anabole stoffer i nesten 15 % av dem. For peptidprodukter uten uavhengig analyse er risikoen for feil innhold eller forurensning tilsvarende reell. Det er et argument for dokumentasjon, men selv et korrekt merket produkt kan være forbudt. Se HPLC og analysesertifikat.

Vanlige misforståelser

• «Det er lov utenfor sesongen.» S0, S2 og S4 er forbudt til enhver tid, også i treningsperioder.
• «Det er et naturlig peptid, så det er tillatt.» Ghrelin, IGF-1 og thymosin-β4 er alle naturlige peptider, men står likevel på listen.
• «Stoffet står ikke nevnt ved navn.» Listen bruker generelle formuleringer og omfatter også stoffer med lignende struktur eller effekt.
• «Reglene gjelder bare toppidrett.» Antidoping Norge tester også i bredden av organisert idrett og på treningssentre med avtale, og den norske dopinglisten gjelder alle.

Praktisk informasjon

• Sjekk alltid gjeldende liste hos WADA og Antidoping Norge – listen endres hvert år.
• Antidoping Norge har et legemiddelsøk på antidoping.no for å kontrollere legemidler.
• Rådfør deg med lege eller Antidoping Norge ved tvil.
• For spørsmål om den norske, strafferettslige dopinglisten: se DMPs informasjon.

Ofte stilte spørsmål

Kilder og videre lesning

1. World Anti-Doping Agency. The 2026 Prohibited List. International Standard (gjeldende fra 1. januar 2026).
2. World Anti-Doping Agency. 2026 Monitoring Program.
3. World Anti-Doping Agency. World Anti-Doping Code 2021, artikkel 2.1, 2.2, 2.6 og 10.
4. Direktoratet for medisinske produkter. Høringsnotat: Forslag til endring i forskrift om hva som skal anses som dopingmidler. 9. juni 2026 (sak 26/16905).
5. Direktoratet for medisinske produkter. Seks peptider på dopinglisten av hensyn til folkehelsen. Nyhetssak, 15. september 2026.
6. Forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler; straffeloven §§ 234–235; legemiddelloven § 24 a.
7. Geyer H. et al. Analysis of non-hormonal nutritional supplements for anabolic-androgenic steroids – results of an international study. Int J Sports Med 2004;25:124–129.
8. Antidoping Norge. Legemiddelsøk og informasjon om dopinglisten (antidoping.no).

Relaterte guider